PRINSESSA SOM INGEN KUNNE MÅLBINDE

Eventyret ”Prinsessa som ingen kunne målbinde” handler om brødrene Per, Pål og Espen Askeladd som skal ut for å målbinde prinsessa. Det er svært vanskelig, og ingen mann som har prøvd seg hittil har fått det til. På veien til slottet finner Askeladden mange forskjellige gjenstander. Brødrene mener at det ikke er noe å ta vare på, men Askeladden tar det med seg likevel. Da de kommer til Prinsessa er hun så krass og vrang i ordene, så det går i stå for både Per og Pål. Men da det er Askeladden sin tur, klarer han å målbinde prinsessa ved hjelp av alle gjenstandene han plukket opp på veien. Han får prinsessa og halve kongeriket.

I eventyr finnes det mange likheter som er vanlig, og som gjentaes i de fleste eventyr.
Eventyrene begynner ofte med ”det var en gang”, noe vi finner i ”Prinsessa som ingen kunne målbinde” også. Handlingen skjer på et ubestemt sted, og er ikke tidfestet. Er det en samtale i eventyret, er det ofte to og to som holder denne samtalen. Dette gjorde det mye lettere å holde orden når man fortalte eventyrene videre ved folkemunne før i tiden. Det er også ofte to som er like, som for eksempel Per og Pål.

7 tallet er ofte brukt i eventyr, slik som snøhvit og de syv dverger. Tretallet er også godt representert i ”Prinsessen som ingen kunne målbinde”. De er tre stykker som skal ut på en prøvelse. Det med at det er en prøvelse er også et kjennetegn som vi finner igjen i mange eventyr. I vårt eventyr skal de også ut på en prøvelse. De skal målbinde prinsessen og vinne hennes hjerte. Gjentagelser er også viktige, og samme ordbruk brukes ofte om igjen. I ”Prinsessa som ingen kunne målbinde” har vi eksemplet hvor askeladden sier ”jeg fant, jeg fant”.

I noen eventyr finner man overnaturlige hendelser. Men i ”Prinsessen som ingen kunne målbinde” finner vi ikke dette. Det er ingen troll eller liknende som er med her. Men ellers for folkediktningen er dette ganske vanlig. Slutten ender bestandig godt. Helten får prinsessa og halve kongeriket. Det gode seirer over det vonde. Og Askeladden klarer å målbinde prinsessa, og får henne og halve kongeriket.



Espen askeladd fremstilles som ganske vanlig kar, og ingen av brødrene har noen forventning til han. Men han ser verdier i ting som ingen andre klarer å se noe verdi i. Dette gjør han til annerledes enn de fleste, som ikke ville brydd seg om slike filleting som skrot og søppel. Askeladden oppfattes veldig ofte som en god representant av de gode norske verdiene, og blir framstilt som en idealskikkelse. Disse verdiene kan for eksempel være eventyrlyst, hjelpsomhet, idealisme og ikke minst mot.

Hvis vi kan sammenlikne Espen Askeladd med en annen eventyrhelt, er det lett å se at han har en likhet med Tyrihans. Eventyrene om Tyrihans stammer trolig fra brødrene Grim.
I eventyret ”Tyrihans som fikk kongsdattera til å le” finner vi mange likheter. Tyrihans er den yngste av tre brødre. De to eldre brødrene heter også Per og Pål. Også i dette eventyret skal de ut på en ferd. Denne gangen for å få kongsdattera til å le. Igjen kan vi se det at brødrene ikke har tro på Tyrihans. Men likevel er det han som får prinsessa og halve kongeriket. Espen askeladd sier ”jeg fant, jeg fant” mens Tyrihans sier ”vil du være med, så heng på”. Tyrihans samler ikke på gjenstander, men ”samler” mer på mennesker han møter på sin ferd.

Folkediktningen har vært viktig i nasjonalbyggingen, fordi man fikk noe som var norsk. Trollene kom fra Norge, de hadde utseende som den norske naturen, og det ble noe spesielt for Norge å ha slike historier. Det var rett og slett om å gjøre å bygge opp nasjonalfølelsen.

TORS BRUDEFERD

TORS BRUDEFERD Oppgave 3.

Den sammensatte teksten ”Tors brudeferd” er tegnet av Peter Madsen og oversatt og tekstet av Kåre Stensvold. Den kom på trykk i 1987. Tegneserien begynner med en tekst, hvor man får litt informasjon om Tor og Jotnene, for at vi skal forstå handlingen bedre.

Handlingen

Tegneserien handler om de gamle norrøne gudene som blant annet Tor, Trym, Frøya og Loke. Det hele starter med at hammeren til Tor blir stjålet. Tor søker hjelp hos Loke, for å finne ut hvem som har tatt hammeren. De finner en ring hvor det står ”fra Trym til Trym på fødselsdagen min”. Tor mener den kommer fra jotnen Trym, og at han kan være den skyldige.

Trym sier seg skyldig, men forteller at han ikke vil levere tilbake hammeren, med mindre han får gifte seg med Frøya. Frøya nekter dette, til tross for at alle prøver å overtale henne. Uten hammeren er ikke Tor så mektig lengre. Til slutt får Loke en idé! Han foreslår at Tor kler seg ut som Frøya, og han selv som en brudepike! Så kan de reise til Utgard, for å lure Trym! Denne planen går alle med på, til og med Tor. På turen tar de med seg barna Roskva og Tjalve.

Hos Trym begynner de å lete etter hammeren i smug. Tor, som er kledd ut som Frøya, må hjelpe til på kjøkkenet. Roskva finner den tunge hammeren, men Tor rekker ikke å hente den før seremonien. Under vielsen henter Trym hammeren, fordi han ønsker å gi den til ”Frøya”. Tor tar tak i hammeren, og blir mektig igjen! De tar den med seg og reiser hjem igjen, glade, for at planen virket. Og hjemme venter to nyfødte barn. En gutt og en jente. Tor er riktig fornøyd.

Oppbyggingen / virkemidler

Handlingen skjer i kronologisk rekkefølge, derfor blir det oversiktlig. Den begynner forholdsvis rolig når de pønsker ut en plan for å få tak i hammeren. Spenningen stiger når de iverksetter planen, og reiser til Trym. Høydepunktet er idet Tor tar hammeren sin tilbake igjen.
Det er også parallelle handlinger i den sammensatte teksten, noe som blir vist med en tekst hvor det står ”imens” øverst i ruten.
Snakkeboblene er enten helt runde, eller taggete. De taggete snakkeboblene brukes når man roper ut noe, eller snakker høyt. Ellers er de vanlige boblene i bruk. Ord legges vekt på ved hjelp av tykkere skrift. Det er ikke alltid at det står fullstendige ord i boblene, som kan bety at personen stammer, er usikker. Noen ganger kan vi også se at en snakkeboble går over en annen snakkeboble. Dette er et tegn på at en person blir avbrutt. Det er mange lyder som ikke er i en snakkeboble, men står utenfor i ruten. For eksempel, allsang, når noen ler, og andre lyder som beskriver f. eks fart, slik som ”svisj” og ”svosj”. Sang er beskrevet ved hjelp av noter. Tegningene er også veldig detaljerte, slik at man kan se mange detaljer.

Noe av grunnen til oversiktligheten er også rutene, som det ikke er gjort noe spesielt ut av. Men noen ruter er større enn andre, og av og til må man følge piler for å få med seg rutene i rett rekkefølge. Det er i hovedsak ingen forfatterstemme, bortsett fra disse smårutene hvor det står ”samtidig” eller ”imens”. Karakterene i tegneserien forteller oss indirekte handlingen ved hjelp av det de sier og kroppsspråk.

Budskap

Jeg vil ikke si at det er et budskap i tegneserien. Den er mest til for humorens skyld. Den er veldig underholdene. Mange av rutene har ikke noe mening eller betydning, bortsett fra at de skal få oss til å le. Hele tegneserien er basert på humor, noe som gjør at den blir litt lettere å lese og den blir mye mer livlig! Hvis det ikke hadde vært humor, men bare fakta på fakta, ville den blitt tyngre å lese. Da hadde man ikke fått slike morsomme avbrekk i tegnerserien. Man kan jo på en måte tenke seg til at temaet kan være det gode mot det onde, slik som det ofte er i fortellinger. Tor er den snille og Trym er den slemme. Det er også en lykkelig slutt på hele historien.

Personskildring
Den sammensatte teksten har en del forskjellige karakterer. Jeg har gått nærmere innpå noen av de viktigste.

Tor:
Tor er hovedpersonen. Han er tordenguden som lager tordenværet med sin hammer, mjøllner. Tor er veldig mektig med hammeren sin og den er gudenes viktigste vern mot jotnene. Hammeren er som et symbol på makt. Tegneserien fremstiller Tor som en barsking og en kraftig mann. Han har to geiter som trekker vognen hans over himmelen.

Loke:
Loke blir fremstilt som en spinkel liten kar. Han er en venn av Tor. I den sammensatte teksten tar Loke på seg fjær og forvandler seg til en fugl, som kan fly av sted. Han er veldig klok, smart, og lur. Han kom på planen om å kle seg ut. Han klarer å holde roen under hele lureriet, og avverger også at Tor røper seg flere ganger.

Trym:
Trym er en av jotnene som bor i Utgaard. Det var han som stjal Tor sin hammer fordi han ville gifte seg med Frøya. Han ville ha en byttehandel, derfor la han igjen et tydelig spor etter seg selv, ringen hvor det sto ”fra Trym til Trym på fødselsdagen min”. Ringen kan tyde på at han er selvopptatt eller kanskje litt ensom? Han er i alle fall rik, men blir ikke fremstilt som en pen mann.

Frøya:
Frøya er fremstilt som den vakreste i tegneserien. Hun vil ikke giftes bort til Trym, og virker som en sterk kvinne som står på sine meninger, uansett hvor mye press hun får fra andre folk. Staheten hennes utgjør handlingen i tegneserien. Hadde hun ikke nektet, hadde ikke Tor og Loke trengt å kle seg ut.


Min mening:

”Tors brudeferd” syns jeg er en middels vanskelig tegneserie å lese. Jeg har lest en del tegneserier, men denne er tyngre enn det jeg er vant til. Jeg likte at det var humor i den, for da ble den ikke for alvorlig. Ansiktsuttrykkene er tegnet bra, noe jeg syns er et pluss. Tegneserien var rett og slett underholdende og litt annerledes en det jeg vanligvis ville lest.

LITTERATURHISTORIE

I løpet av historien har vi fulgt mange kulturretninger innen for eksempel maleri og lyrikk fra 1700 tallet og fram til i dag. Norske verk har blitt anerkjent internasjonalt nivå og sett i større sammenhenger. Norge har hatt en god del dyktige forfattere, malere og lyrikere.

Det moderne prosjektet er en periode som strakte seg utover 1700 tallet. Noe av det sentrale i det moderne prosjektet er troen på framskrittet, fornuften, oppbygging og det frie mennesket.
. Etter hvert kom det opplysningstid til Danmark - Norge. Her fikk barna skolegang og de skulle også konfirmeres. Leseferdigheten førte til at folket lettere kunne være med i debatter og delta i samfunnet. I løpet av 1500, 1600 og 1700-tallet begynte man å stille spørsmål ved det mest grunnleggende av vitenskapen.

Kirken likte dårlig disse nye vitenskapelige oppdagelsene. Mye av det vitenskapelige sto i mot det kirken mente, som for eksempel Darwins studie av artenes opprinnelse. Den nye vitenskapen bidro til å utvikle nye fagområder som pedagogikk, psykologi, sosiologi, og et moderne rettsvesen. Jurister og politi ble viktige for å ivareta rettigheter og plikter.

Realismen var opptatt av de materielle forholdene. Forfatterne skrev om det de observerte, og de var sterkt påvirket av vitenskapen. Naturalismen og realismen tok et oppgjør mot romantikken og ville skildre ting slik de virkelig var, og de var veldig samfunnskritisk. Det moderne gjennombrudd kan vi også kalle ”den kritiske realsimen”. Camilla Collett er en sentral forfatter innenfor den kritiske realismen. Før var det bare overklassen og borgerskapet som hadde leseferdigheter og lesestoff. I 1860 fikk alle rett til skolegang og mot slutten av århundret kunne alle barn lese og skrive.

Etter hvert oppsto det mange forskjellige typer ismer. Vi har for eksempel modernismen, symbolismen, og surrealismen. Ny teknologi i første halvdel av 1900-tallet, forandret dagliglivet til mange i vår del av verden. Man fikk elektriske husholdningsmaskiner, radio, biler og fly. Men i verden var det mange kriger og vi fikk mange skadelige våpen. Ting ble rett og slett mer moderne.

Hva med Wergeland?

Henrik Wergeland, Norges nasjonalkall og symbolet på Norsk uavhengighet, ikke verdig en plass i norsk pensum?Henrik Arnold Wergeland ble født i 1808 og døde i 1845. Han regnes som den største lyrikeren i Norge gjennom tidene, selv om han skrev både dramatikk, taler, historiske tekster, essays og prekener i tillegg. I år er det 200 år siden Wergeland ble født, og det feirer vi med et helt jubileumsår. Hvor mye vi har lagt merke til det, er en annen sak.

I 2006 var det 100 år siden Ibsen døde og det ble feiret med et meget markert og synlig ”Ibsen-år”. Mye pengestøtte ble bevilget til forskjellige kulturprosjekter som omhandlet Ibsen for eksempel teater, tv-serier osv. Dette gjorde at vi virkelig la merke til denne markeringen, mye mer enn vi har merket oss det pågående jubileumsåret til ære for Wergeland. Kanskje kan dette ha noe med at Ibsens dramatiske tekster lettere å få frem i lyset ved bruk av tv og teaterscener enn det er med Wergelands dikt, men vi mener likevel at det er tragisk at det har blitt gjort så stor forskjell på de to forfatterne.


Etter at kunnskapsløftet kom har norskfagets læreplan blitt svært endret. Før var det en liste over forfattere, kalt kanon, som elevene skulle lære om. Nå er ikke denne listen lengre en del av læreplanen, og derfor fryktes det at Wergeland vil bli glemt, eller overskygget av andre forfattere som f.eks. Henrik Ibsen. Ibsen er godt kjent internasjonalt, og er en anerkjent ambassadør for Norge. Mens Wergeland derimot har gjort mye betydningsfullt arbeid internt i landet.Vi forbinder ofte Wergeland med 17.mai, barnetogene og barnas nasjonalsang. For at vi nordmenn skal få vite om hans store betydning for det norske språk og verkene hans er det viktig at vi lærer om han på skolen. Det ville vært forferdelig om alt han har gjort for Norge skulle gått i glemmeboken.

En debatt om hvorvidt sidemål bør være obligatorisk i den norske skolen har pågått i de senere årene. Det er derfor viktig at vi lærer bakgrunnen til det språket som finnes rundt oss i dag. Henrik Wergeland var en viktig aktør i den norske språkdebatten. Wergeland var en forkjemper for at det danske språket skulle fornorskes. Han mente at selv om Norge var i union med Sverige, var vi et selvstendig land med egen grunnlov. Og et selvstendig folk burde ha sitt eget språk, slik at vi kunne skrive slik som det var naturlig i forhold til det muntlige språket. Han mente også at det da ville være lettere og lære seg det. Dermed er Wergeland en viktig grunn til at språket vårt er som det er i dag, med to skriftspråk.Wergeland jobbet for å bedre vilkårene for jødene. Gjennom lyrikk og flere tekster jobbet han iherdig han for å få opphevet jødeparagrafen i grunnloven, som nektet jøder adgang inn i landet. Blant annet med diktsamlingen ”Jøden”. Wergeland fikk imidlertid aldri oppleve at loven ble endret. Det skjedde først seks år etter hans død.

De fleste norske avisene i Norge er enige i at Wergeland er en verdifull person for Norge. Verkene hans om jødeundertrykkelse og toleranse er aktuelle også i dag. Selv om vi ikke lenger har noen jødeparagraf, har vi fremdeles utsatte grupper i samfunnet vårt. Både i Norge og i resten av verden. Det at Wergeland var tolerant mot andre folkeslag og religioner setter et godt eksempel for alle mennesker.

Det er viktig at Henrik Wergeland er med i pensum. Dette mener vi rett og slett på bakgrunn av at Wergeland har bidratt til å forme landet på mange måter. Vi mener ikke at Wergeland burde overgå Ibsen. Ibsen er en av de største forfatterne både i Norge og resten av verden, og også hans tekster er fremdeles dagsaktuelle. Men for det norske land er Wergeland vel så viktig. Wergeland spilte en vesentlig rolle i opphevingen av jødeparagrafen, han var innflytelsesrik i språkdebatten, og var en bidragsyter til å gjøre Norge til det Norge er i dag.Marianne, Julie, Ingrid , Nanna-Lill, Martin, Eirik og Iris.

Kilderhttp://www.wergeland2008.no/http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergelandnorskboka

:)

Det er alltid koselig å rusle en tur med gode venner <3

Sanger

I norsken har vi skrevet sanger! :) Det var både gøy og utfordrende. Sangteksten skulle ha faglig innhold.
Vi var fire på gruppa, derfor har vi fire sanger.

Laget av: Julie, Oda, Helene og meg.

Den første sangen er faktisk et veldig godt hjelpemiddel om du vil lære de 18 første grunnstoffene i det periodiske system ;)

GRUNNSTOFFENES PERIODISKE SYSTEM

mel: Dum og deilig

Å, det er så mye rart som skjer, i forskjellige reaksjoner.
I det periodiske system.
Grunnstoffene kan være vanskelig, med mange kombinasjoner.
Vi tar for oss de første - atten.

Det er lett å blande og glemme- e navnet. Derfor har vi skrevet en, sang.

For vi har hydrogen som er nummer én.
Helium kommer etter.
Litium så Berylliu-um.
De er helt forskjellig.
Dette kan jo virke litt rart.
Men det går bra.

Når vi kommer helt til nummer fem, er det lett å begynne å rote.
Vi vet at nummer fem er Bor.
Karbon kan brukes til alt-mulig rart, nitrogen er også viktig.
Oksygen som vi puster inn.

Fluor, Neon, Natrium er de tre neste. Nummer tolv er magnesi-ium.

Det er Aluminium som er etter det.
Silisium kommer etter.
Fosfor kommer, Svovel neste.
Hvordan kan vi dette?
Klor og Argon må også med.
Så fint gikk det.


Den neste sangen har hjulpet meg med å lære masse prøvestoff :)

STYRKE HIT

mel:Dyrene i Afrika

Det kan være mange grunner til å trene styrke
Og en av dem er faktisk når du skal ut i et yrke.

Ref:
Armbøyeren bøyer opp
Armstrekkeren strekker ut
Og det er nok på denne måten armen vår fungerer.

Dynamisk styrke er når et av leddene beveges
Og musklene utvinner kraft ved å forandre lengde.

Ref:
Det gjør vi ved vektløfting
Det gjør vi ved styrkeløft
og det finns mange andre måter som du burde prøve.

Og når vi trener statisk så står musklene helt stille
Da kan vi holde samme stilling og musklene blir sterke

Ref:
Det kan være veldig tungt
helt til vi kommer til et punkt
da er det veldig godt å ta en bitteliten pause.

Ref:
Opp og ned og hit og dit
dette var vår styrke hit
Og enda er det mange vers men vi kan ikke flere
- men det kan kanskje dere!



FORDØYELSEN
mel: Brannmann Sam

Maten putter vi i munn
Der er den en liten stund

Enzymer bryter maten ned
Spyttet skyller vider- e

Gjennom et rør
Før det kommer
til ma-agen vår
Der tilsettes Ma-agesaft
Før den eltes ut

Å da skjer det ganske fort.
Tynntarmen er neste stopp.

Der til-settes bukspyttet
Bryter alle stoffer ned

Til en tykktarm
en meter lang
som suger opp vann
så godt den kan

der falt sangen i do
- men det gjør ikke no.


DOMSTOLENE
Mel: Papegøyen fra Amerika

I hver kommune finnes det et forliksråd
Der tar de bare opp sivile saker.
Blir de ikke enig her så går den videre
Så ender saken opp i ti-ingretten

For det kan den åfalleriå falle ra.
Men, hvis ikke det går noe bra
Så anker de å falleriåfallera
Så går det videre til lagmannsretten

I lagmannsretten er det flere dommere
Det er fordi at her skal noen dømmes
Og får de ikke dommen her
Så ender saken opp i, høyesterettskjæremålsutvalget

For der kan de åfalleriå falle ra.
Bestemme seg om saken er no bra
er svaret ja, å falleriåfallera
Så går det videre til høyesteretten

Høyesteretten er det aller øverste
her er det straffen som de skal bestemme
og dommerne de avgjør - hva som passer best,
hvor lenge tiltalte skal bo i fengsle

For det kan de åfalleriå falle ra.
Men, hvis ikke det går noe bra
Så vet vi ikke, hvorhen de skal dra
Da er det kanskje best å finne kongen.

Høst

Veggen faller – ingen motstand
Tåren renner – ingen trøst
Ballen triller – ingen spiller
Steike for en tragisk høst!

Skrevet av: Meg, Oda, Julie H og Ingeborg <3