PRINSESSA SOM INGEN KUNNE MÅLBINDE

Eventyret ”Prinsessa som ingen kunne målbinde” handler om brødrene Per, Pål og Espen Askeladd som skal ut for å målbinde prinsessa. Det er svært vanskelig, og ingen mann som har prøvd seg hittil har fått det til. På veien til slottet finner Askeladden mange forskjellige gjenstander. Brødrene mener at det ikke er noe å ta vare på, men Askeladden tar det med seg likevel. Da de kommer til Prinsessa er hun så krass og vrang i ordene, så det går i stå for både Per og Pål. Men da det er Askeladden sin tur, klarer han å målbinde prinsessa ved hjelp av alle gjenstandene han plukket opp på veien. Han får prinsessa og halve kongeriket.

I eventyr finnes det mange likheter som er vanlig, og som gjentaes i de fleste eventyr.
Eventyrene begynner ofte med ”det var en gang”, noe vi finner i ”Prinsessa som ingen kunne målbinde” også. Handlingen skjer på et ubestemt sted, og er ikke tidfestet. Er det en samtale i eventyret, er det ofte to og to som holder denne samtalen. Dette gjorde det mye lettere å holde orden når man fortalte eventyrene videre ved folkemunne før i tiden. Det er også ofte to som er like, som for eksempel Per og Pål.

7 tallet er ofte brukt i eventyr, slik som snøhvit og de syv dverger. Tretallet er også godt representert i ”Prinsessen som ingen kunne målbinde”. De er tre stykker som skal ut på en prøvelse. Det med at det er en prøvelse er også et kjennetegn som vi finner igjen i mange eventyr. I vårt eventyr skal de også ut på en prøvelse. De skal målbinde prinsessen og vinne hennes hjerte. Gjentagelser er også viktige, og samme ordbruk brukes ofte om igjen. I ”Prinsessa som ingen kunne målbinde” har vi eksemplet hvor askeladden sier ”jeg fant, jeg fant”.

I noen eventyr finner man overnaturlige hendelser. Men i ”Prinsessen som ingen kunne målbinde” finner vi ikke dette. Det er ingen troll eller liknende som er med her. Men ellers for folkediktningen er dette ganske vanlig. Slutten ender bestandig godt. Helten får prinsessa og halve kongeriket. Det gode seirer over det vonde. Og Askeladden klarer å målbinde prinsessa, og får henne og halve kongeriket.



Espen askeladd fremstilles som ganske vanlig kar, og ingen av brødrene har noen forventning til han. Men han ser verdier i ting som ingen andre klarer å se noe verdi i. Dette gjør han til annerledes enn de fleste, som ikke ville brydd seg om slike filleting som skrot og søppel. Askeladden oppfattes veldig ofte som en god representant av de gode norske verdiene, og blir framstilt som en idealskikkelse. Disse verdiene kan for eksempel være eventyrlyst, hjelpsomhet, idealisme og ikke minst mot.

Hvis vi kan sammenlikne Espen Askeladd med en annen eventyrhelt, er det lett å se at han har en likhet med Tyrihans. Eventyrene om Tyrihans stammer trolig fra brødrene Grim.
I eventyret ”Tyrihans som fikk kongsdattera til å le” finner vi mange likheter. Tyrihans er den yngste av tre brødre. De to eldre brødrene heter også Per og Pål. Også i dette eventyret skal de ut på en ferd. Denne gangen for å få kongsdattera til å le. Igjen kan vi se det at brødrene ikke har tro på Tyrihans. Men likevel er det han som får prinsessa og halve kongeriket. Espen askeladd sier ”jeg fant, jeg fant” mens Tyrihans sier ”vil du være med, så heng på”. Tyrihans samler ikke på gjenstander, men ”samler” mer på mennesker han møter på sin ferd.

Folkediktningen har vært viktig i nasjonalbyggingen, fordi man fikk noe som var norsk. Trollene kom fra Norge, de hadde utseende som den norske naturen, og det ble noe spesielt for Norge å ha slike historier. Det var rett og slett om å gjøre å bygge opp nasjonalfølelsen.